Skriften.com

Tidshusholdningen

Fra Abraham til Jesus Kristus ( Messias) går ca 2000 år

Den ene mann, Abraham stamfar til et folk (Jødene) utskilt og innviet til å være Guds folk. En ny dag, en ny tid, en ny start. Et vendepunkt, ikke bare for Abraham, men for hele slekten. Et tidsskifte,både i verdenshistorien og frelseshistorien. Abraham og gudsfolket skilles ut, innvies og føres inn i et nytt land, og en ny sammenheng, inn til Herren selv. Og Herrens folk skal bo for seg selv, og Herrens engel skal slå leir rundt dem, og Herrens lov skal være gjerdet som skiller og bevarer dem i denne utskilte og innvidde stilling. Et folk under Herrens ledelse, påvirkning av hans ord, hans ånd og lov. Denne periode synes å være tredje og fjerde dagene i den store uken.

Slekten som ikke kjente Herren

Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var død, hundre og ti år gammel, og de hadde begravet ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as- fjellet, og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel, da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene*. <* hedningenes avguder.> De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder av de folks guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme.

Dommertiden (Samson)

Men når så dommeren døde, falt de fra igjen, og fór verre fram enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket og tilbad dem. De holdt ikke opp med noen av sine gjerninger eller med sin ulydige ferd.   Så lot hun ham sove inn på sine knær. Så kalte hun på en mann og lot ham rake av de sju flettene på hans hode. Hun begynte å plage ham, og styrken vek fra ham. Da sa hun: Filistrene er over deg, Samson! Han våknet da opp av søvnen og sa: Jeg skal nok gjøre meg fri denne gangen som før og slite meg løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.

Eli og Samuel i Templet

Og hun sa: Hør meg, herre! Så sant du lever, herre, jeg er den kvinnen som stod her hos deg og bad til Herren. Denne gutten var det jeg bad om, og Herren har gitt meg det jeg bad ham om. Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid. Det var for Herrens skyld jeg bad om ham. Og de tilbad Herren der. Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager, av syner var det få. Så var det en dag mens Eli lå i sitt rom - hans øyne hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunne se. Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg.   

Samuel salver Saul til konge

Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin arv. Deretter kommer du til Guds Gibea*, hvor filistrene har sine vaktposter. Når du kommer dit til byen, skal du treffe på en flokk profeter som kommer ned fra haugen med harpe og tromme og fløyte og sitar foran seg, og de profeterer**. Og Herrens Ånd skal komme over deg, så du skal profetere sammen med dem og bli til et annet menneske. Når du ser at disse tegn inntreffer, da skal du gjøre det som ligger deg for hånden! For Gud er med deg. Da nå Saul vendte seg og gikk fra Samuel, da gav Gud ham et annet hjerte, og samme dag gikk alle disse tegn i oppfyllelse.
Skriften.com 2016

Kong Saul er ulydig mot Gud

Gå nå av sted og slå Amalek. Slå med bann alt det han har. Spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og sau, både kamel og esel. Men Samuel sa: Hva er da dette for en breking av småfe som lyder for ørene mine? Og hva er det for rauting av storfe jeg hører? Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi slått med bann. Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel. Dermed vendte Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten av kappen hans, så den ble revet av. Da sa Samuel til ham: Herren har i dag revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, som er bedre enn du.

David salves til konge.

Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet. Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer. Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øyne og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå opp og salv ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden. Så brøt Samuel opp og gikk til Rama.
Jødene 430 år i Egypten

Israels Historie (Guds Folk)

David og Goliat

Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann* høy. David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet. I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og David stakk hånden i tasken og tok fram en stein. Den slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. Slik vant David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden.

Jerusalem “Davids by”

Men David inntok allikevel Sions borg, det er Davids stad. For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nå sin bolig i Jerusalem til evig tid.  På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke mer følge sitt onde, hårde hjerte. I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.

Kong Salomo bygger Teplet

Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus for Herrens, sin Guds navn, på grunn av de krigene som han hadde med fiender på alle kanter, til Herren la dem under hans føtter.  Men nå har Herren min Gud gitt meg ro rundt omkring. Det finnes ingen motstandere, og ingen ulykker truer.  Derfor tenker jeg nå på å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, slik som Herren sa da han talte slik til min far David: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.

Salomos tragiske alderdom

Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner foruten Faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske, kvinner av de hedningefolk som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. – Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han. Han hadde sju hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. Disse hustruene hans bøyde hans sinn. Da Salomo ble gammel, vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært. Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes styggedom. Og Salomo gjorde det som ondt var i Herrens øyne. Han fulgte ikke trofast etter Herren, slik som hans far David hadde gjort.

Profet Jesaja “Herrens frelse”

Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

Jeremia “Den gråtende Profet”

Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. For jeg hørte mange baktale meg – redsel fra alle kanter. De sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulle falle. De sa: Kanskje han lar seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og ta hevn over ham. Men Herren er med meg som en veldig kjempe. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overtaket. De skal få stor skam fordi de ikke fór fram med visdom – en evig vanære, som aldri blir glemt.

Esekiel taler til et ugudelig folk

Og han sa til meg: Menneskesønn! Stå opp på dine føtter, så jeg kan tale med deg! Og da han talte til meg, kom Ånden inn i meg. Han fikk meg til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som talte til meg. Han sa til meg: Menneskesønn! Jeg sender deg til Israels barn, til hedningene, til opprørerne som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har vært troløse mot meg helt til denne dag. Til barna med de frekke ansikter og hårde hjerter sender jeg deg. Og du skal si til dem: Så sier Herren Herren. Enten de hører eller lar det være - for en gjenstridig ætt er de - så skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.

Jonas rømmer fra Guds kall.

Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og det lød så: Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den. For deres ondskap er steget opp og kommet for mitt åsyn. Men Jonas stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han drog ned til Joppe og fant der et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk ombord for å fare med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Men Herren sendte en sterk vind ut over havet. Det ble en stor storm på havet, og skipet holdt på å bli knust. Da ble sjømennene redde. De ropte hver på sin gud. For å lette skipet kastet de lasten ut i havet. Men Jonas var gått ned i skipets nederste rom og lå i dyp søvn. Skipsføreren gikk da til ham og sa: Hvordan kan du sove så fast? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje han vil tenke på oss, så vi ikke går under.